Alle spor av teater i Querinihallen er pakket ned for denne gang, og de fantastiske dagene vi hadde sammen i slutten av august, med sang og musikk, teater og dans er stilna. Glade barn og voksne skapte nok en gang magi sammen, frivillige og profesjonelle side om side, slik vi har gjort det utallige ganger før, sammen!
Det som startet som en tilfeldig kommentar på en ferjetur over fjorden fra Bodø til Røst, en sommerdag i 2005, av daværende ordfører som så sitt snitt til å utfordre en skarve røstværing i et svakt øyeblikk, har resultert i den mest eventyrlige reise, og gitt oss uforglemmelige opplevelser i snart 20 år. Det har satt bittelille Røst på det europeiske kartet med opera, tørrfisk og en unik historisk beretning om venetianere som kom til øya for snart 600 år siden. Hvem kunne tro at det var mulig!
Når jeg tenker tilbake, er det helt klart alle menneskemøtene som står sterkest for meg personlig, alle som har vært med på denne reisa, noen i korte perioder, andre hele veien. Mange unge røstværinger har «vokst opp» med Querinioperaen, den har vært med å forme dem som menneske, gitt dem gode verdier jeg håper de tar med seg videre i livet!
Det er så mange flotte folk som har vært med å gi prosjektet liv i løpet av denne tiden; nye vennskap har oppstått og nye samarbeid er utviklet. De som har vært med, vet hva jeg snakker om, og vet hva Querinioperaen har betydd for hver enkelt. For det ble ikke bare en opera, det ble så mye mer, og vi kan med hånda på hjertet si at Querinioperaen har betydd mye for mange, inkludert meg selv!
Jeg var «tjyvheldig» som satt på ferja akkurat den dagen da ordføreren tilfeldigvis tenkte tanken om at kanskje jeg var den som skulle løfte den urgamle beretningen. – «Vi ha prøvd og ikke fått det til, nå e det din tur»! Det var en tilfeldig kommentar, og så var det ikke tilfeldig at jeg bestemte meg for å ta imot utfordringen fra Røst kommune!
Ved å ta imot utfordringen fikk jeg uendelig mye igjen, og er evig takknemlig for at akkurat jeg fikk denne sjansen til å utvikle meg selv som menneske, som leder, som sanger, og ikke minst sjansen til å være en del av fellesskapet på Røst, og få lov å invitere kollegaer; sangere, musikere og kunstnere, til å oppleve fellesskapet på denne øya som jeg er så glad i. Takk alle som har vært med, dere er alle i mitt hjerte!
I tv serien som fulgte oss fra Røst til Venezia, Querini – drømmen om Venezia, avslutter fortellerstemmen med ordene: – «De hadde en drøm, nå er det opp til nye generasjoner å drømme videre for lokalsamfunnet ute i havgapet».
Det er nå det skjer!
Jeg gleder meg over at så mange unge mennesker velger å flytte ut til øya ytterst i havgapet; unge familier med nye krefter, nye ideer og drømmer! Jeg har lyst å si til dere; ja det går an å satse på Røst, det er fint å bo her, og så lenge vi tar vare på fellesskapet, at det å jobbe mot et felles mål har gode kår på Røst, vil det komme nye eventyrlige reiser for de som vil være med, det er jeg sikker på.
Selv om det er mange ting som skal tas vare på, kostymer og kulisser skal få et godt liv videre, og jeg har tenkt å bli en stund på øya, så er min vakt over nå, det er på tide å gjøre andre ting. Jeg har ledet min siste forestilling av Querinioperaen, den har endelig «blitt voksen», står godt på egne bein og jeg skal videre!
Tusen takk, Røst!
Hildegunn
Foto Annar Bjørgli
