Minneord
Arnfinn Ellingsen
Det er med stor sorg vi tar imot nyheten om at Arnfinn Ellingsen er gått bort, og våre tanker går til den nærmeste familie, spesielt til Synnøve, Rune og Bjarne.
Arnfinn har betydd så mye for mange, og ord som bauta og høvding kommer naturlig når vi nå skal minnes vår kjære venn. For han var en sånn person som gikk foran, som ledet an. Det var hans oppgave i samfunnet og den oppgaven tok han på største alvor. Det er så mye å takke Arnfinn for, og vi i Querinioperaen og venneforeningen vil takke spesielt for det engasjement og arbeid han har gjort for å løfte vår kysthistorie, vår kulturarv og vår identitet.
Det er ikke uten grunn at det er sorg også i vår vennskapsby Sandrigo, blant våre italienske venner, Arnfinn er dypt savnet også der. Sandrigo og Røst har opparbeidet et unikt vennskap gjennom mange år, og et mer vellykket vennskapsby-prosjekt enn dette, skal man virkelig lete lenge etter. Arnfinn har en stor del av æren, hans utrettelige arbeid med vennskapsbyen gjennom alle de år, kan vi nyte godt av i dag.
Arnfinn var en personlighet, det var merkbart når han var til stede i rommet, det var en egen konsentrasjon, fokus. Han var alltid godt forberedt, lyttende og engasjert. Hans treffende replikker var legendariske, det var mye latter, og ikke et tema var for alvorlig til at han ikke kunne tøyse med det. Det var om å gjøre å henge med i svingene for oss som var til stede, Arnfinn tenkte og handlet raskt, alltid med respekt og verdighet. Han visste hvor han skulle, og mistet aldri retning, selv om det var skjær i sjøen. Han fant en løsning på det meste, og han skapte trygghet rundt seg.
Tilbake i 2005, da Arnfinn var statssekretær i Samferdselsdepartementet og man skulle tro han hadde hendene fulle med andre ting, tok han direkte kontakt med undertegnede, utflytta røstværing og nytudannet fra Statens operahøgskole, med spørsmål om noe kunne gjøres med historien om Pietro Querini og beretningene. Det hadde da vært gjort noen forsøk på sceniske fremføringer som omhandlet de unike beretningene, uten at det hadde gitt større resultater. Arnfinn hadde et brennende engasjement for beretningene om de elleve sjømenn som strandet på Røst, han mente de var til de grader underkommunisert i norsk historie sammenheng, og han skjønte nok at gjennom de unike beretningene, kunne vår egen kysthistorie løftes, og Røstsamfunnet styrkes. Det var lett å bli smittet av hans engasjement, og Querinioperaen ble en realitet i 2012.
I desember 2015 stiftet Arnfinn Querinioperaens venneforening sammen med andre engasjerte personer på øya. Han så behovet for en forening som kunne støtte opp om det videre arbeidet med å løfte beretningene. Venneforeningen har i dag over 200 medlemmer fra hele landet, og har siden oppstart spilt en viktig rolle i arbeidet med å støtte operaen og å løfte berentingene, blant annet ved å arrangere den årlige Querinifesten på Røst, og støtte arbeidet som har ledet frem til Querinioperaen i Venezia 2023.
Querinioperaen i Venezia i høst er en historisk begivenhet som vil stå for ettertiden og et klart resultat av et arbeid Arnfinn har vært sterkt engasjert i og jobbet aktivt med helt tilbake til 1987, da han første gang tiltrådte som ordfører for den lille øya ytterst i havgapet.
Arnfinn inviterte selv på et tidspunkt, Pavarotti til Røst, han kontaktet managementet direkte og det var typisk Arnfinn, han turte å tenke stort, han var i det hele tatt et interessant og inspirerende menneske å være sammen med.
Det ble ikke Pavarotti, Arnfinn, det ble en egen opera, og du var med hele veien. Selv om du måtte bli hjemme, var du også til stede da de snart 600 år gamle beretningene fikk sin velfortjente plass på den internasjonale scene, i operaens eget hjemland.
Nå er din vakt over, kjære Arnfinn, det er vår oppgave å følge opp ditt arbeid. Takk for ditt engasjement, for vennskap og glede. Hvil i fred og følg med oss fra der du er.
For Querinioperaen og
Querinioperaens venneforening
Hildegunn Pettersen
